Du har sikkert sett det. Gene Kelly dansende i regnet til en lystig melodi – et av de mest kjente og kjære klippene i filmhistorien. Men når så du sist hele filmen?

Singin’ in the Rain karikerer med stor kjærlighet og skarpt vidd mange av filmbransjens aktører; tøffe regissører som anser filmsettet å være en slagmark, koketterende skuespillere som vet hvor viktig image er for deres potensielle stjernestatus, hjernedøde sladrespaltister, naive pikebarn med seriøse ambisjoner som gjerne hopper ut av kjempebløtkaker for å bli en del av show biz, forvirrede produsenter og overstimulerte stjerner som tror litt for mye på sine egne presseagenter.

Spørsmålet er om ikke dette overflødighetshornet av en optimistisk 50-talls film er den filmen som best speiler filmen som populært massemedium. En mer oppløftende og opplysende (om filmindustriens omlegging fra stumfilm til lydfilm) film skal du lete lenge etter. Velkommen til et møte med et av Hollywoods aller fineste øyeblikk!

«I motsetning til nesten alt annet av komi og moro fra denne tidsepoken, er faktisk Singin’ in the Rain morsom ennå.»
– Kristopher Schau, samtidskomiker

(Takk til Filmweb for omtale)